mandag 12. februar 2018

Trappetrening - enkelt og greit!


Tips til enkel og effektiv trappetrening:


Trappetrening er et godt supplement til den vanlige trening, både for løpere, skiløper, skimoutøvere, fotballspillere, osv..

Har man ei lang trapp tilgjengelig kan man gjøre intervalltrening i trappen, men har man som de fleste av oss bare ei kort trapp tilgjengelig, tror jeg det er lurt å satse på å bruke den til korte og intensive økter. Jeg vil her anbefale ei slik kort og intens økt som tar sikte på å friske opp muskulaturen ved at den stille krav til både spenst, styrke og timing. 

Økta er kort slik at den er fin å kombinere med annen trening som for eksempel styrketrening, kort langkjøring og eventuelt før eller etter intervalltrening. Dette er en økt du kan snike inn når som helt og hvor som helst.  Alle øvelsene skal utføres med maksimal intensitet, slik at hele muskelen tas i bruk og alle muskelfibertypene rekrutteres.  Totalt gir økta 12 drag på 15-25 sekunder.

OBS: Det kan være lurt å gjennomføre et par rolige økter før du drar til med full kraft, slik at kroppen får bli kjent med belastningen og øvelsene.


Slik kan du gjennomfører  ei økt med trappespenst:

Finn ei trapp som strekker seg over maksimalt fire etasjer.  Økta har fire øvelser som kan gjentas i to runder.


1.    Løp opp trappa et og et skritt.
-       Prøv å lande på forfot med tyngden over foten. Bruk armene godt for å holde oppe frekvensen.


  

2.            Løp opp trappa to skritt i slengen med høye kneløft. Land på forfot og løft kneet opp ved hvert steg, slik at bevegelsen neste blir som et hopp.






3.            Hink et og et trappetrinn, gjentas på begge bein: Land på forfot. Hold tyngdepunktet over tåballen slik at ikke rompa faller bak. Hold overkroppen oppreist og så stabil som mulig.





4.     Hink to og to trappetrinn i slengen, gjentas på begge bein: Land på forfot. Hold tyngdepunktet over tåballen så godt det lar seg gjøre. Hold også her overkroppen oppreist og så stabil om mulig.



Alle foto fra trapp: Frode Wiggen

Lykke til i trappa:)








søndag 3. desember 2017

Hvordan forberede en ny løpesesong.


Hvordan forberede en ny løpesesong
   
Snøen laver ned og det er tid for bytte bort joggeskoene med piggsko, tredemølle og ski av ulike slag. Løpesesongen er over og det er på tide å sette seg nye mål. Her er mine beste tips til hvordan du kan lage deg en god plattform til å starte oppkjøringen til neste sesong.



Evaluer årets sesong:

Årets fjelløpssesong er over og de fleste fjellkonkuransene er avviklet. Dette en fin tid å sette seg ned for å evaluere sesongen som har vært. Finne ut hva
som gikk bra og hva ikke gikk fullt så bra og å ta seg god tid til å mimre over alle de gode opplevelsen, de magiske øyeblikkene og gleden vi finner i det å slite oss opp og ned  og rundt omkring i den unike naturen som omgir oss.

Skriv gjerne ned dine tanker på et papir, på datamaskinen din eller bare lagre dine tanker og følelser i hjernebarken. Sett et verdig punktum for sesongen som har vært med en liten mimrestund, på denne måten legger du bak deg som har vært uten å glemme det helt, og du tar fatt på det nye med blanke ark og en klar formening om hva du lærte og opplevde i den forrige sesongen.

Foto: Utsikt mot Segla på Senja.




For meg er en god evaluering av sesongen som har vært, den beste starten på planleggingen av en ny sesong. Vi vil alle ha en ulik oppfatning av løpesesongene våre og sitter igjen med helt unike erfaringer, gode som dårlige. Her er uansett evalueringen av sesongen et viktig redskap for å hente kunnskap og erfaring som igjen kan brukes til å lage neste års sesongplan enda bedre.

Finn dine styrker og svakheter
Når evalueringen er unnagjort kan det være lurt å sette opp et enkelt diagram som viser hvor du fysisk og mentalt befinner deg som løper i forhold til hva som kreves av den løpegrenen du ønsker å bli bedre i. Når du har rangert deg selv i diagrammet fra 1- 10 vil det gi deg en god pekepinn på hva du trenger å forbedre før neste sesong.

Diagram: Eksempel på hvordan du enkelt kan rangere dine evner i forhold til ulike kravene løpegrenen din stiller.



Ta deg tid til å pleie skader

En lang løpesesong krever mye av kroppen vår.  Vi presser kroppen og utfordrer naturen, og dette kan gi både akutte skader og belastningslidelser. Mitt tips er å aldri starte sesongopptrening for fullt før du har tatt tak i dette. Finn ut hva som plager deg og hva du kan gjøre med det for å få det bedre når du løper og trener. Oppsøk gjerne en spesialist på muskel- og skjelettskader for undersøkelse, behandling og tips til hva du selv kan gjøre for å bli kvitt plagene.

Sett deg mål for sesongen

Det å sette seg mål er ikke alltid like lett. Selv har jeg enda ikke klart å finne det rette målet for neste sesong. Jeg har mange ting jeg ønsker å gjøre, men enda ikke landet på det ene store målet. Vi kan selvfølgelig ha flere mål og målsetninger i en sesong, men jeg tror det er lurt å bruke tid på å lete etter så konkrete mål som mulig. Et mål trenger ikke nødvendigvis å være resultatorientert, det kan like godt være jakten på en god følelse eller opplevelse. Målet skal være noe som får blodet til å bruse! De skal være så sterke at de gir deg et smil om munnen og lyst til å løpe. I de harde treningsøktene skal du være i målet ditt, det er det som skal drive deg framover.

Gode mål kan være forskjellen mellom det å la seg synke ned i sofakroken og la varmen fra peisen omfavne deg, og det å klare å bryte seg løs fra middagsluren, kysse dine nærmeste farvel, hive seg i treningsklærne og komme seg ut og opp på fjellet hvor kulden biter og skaredekte fjellsider soler seg i månelys.  


Planlegg hvordan du skal trene i de ulike periodene av året

Når sesongen er evaluert, dine styrker og svakheter kartlagt og målene er satt er det tid for å tenke gjennom hvordan du skal trene i de ulike periodene av året.

For meg har det vært vanlig å ha en litt roligere periode med allsidig aktivitet de første to månedene etter sesongen, for så øke treningsmengden og intensitetene gradvis utover forvinteren. Deretter kanskje gå litt ned på mengde og opp på intensitet inn mot sesongstart.

Dette har jeg gjort både som skiløper og løper. Tanken er å bygge en god plattform med mengde gjennom vinteren for å ha et bedre grunnlag til å ”trimme” motoren inn mot konkurransene på våren og sommeren.

Jeg liker også å legge inn perioder i løpet av sommeren med færre konkurranser ( en tidlig sommer og en litt utpå høst) I disse periodene øker jeg treningsmengden litt igjen eller jeg hviler litt ekstra om det er det kroppen har behov for. Litt alternativ trening (sykkel, rulleski, kajakk, gå) kan også være lurt i disse periodene slik at du får hentet deg inn og avlastet beina.

Test formen jevnlig

Jevnlige tester i løpet av vinteren er lurt for å kontrollere at formen peker rett vei – OPPOVER. Og dette må legges inn i treningsplanen. Mitt tips er her å lage seg noen standard tester du kan gjøre for eksempel hver tredje- fjerde uke. Det bør helst være en test som ikke påvirkes alt for mye av vær og vind. Det kan være et testløp på en vei som er flat og forholdsvis beskyttet fra vind eller det kan være ei standardisert økt på tredemølle. Om du bruker pulsklokke på mølle-testen trenger du ikke nødvendigvis å løpe maksimalt hver gang . Følelsen og pulsen du har i løpet av testen forteller deg om det går letter eller tyngre enn ved forrige test.

Hva gjør du så om testen er dårligere? At en test er litt svakere enn den forrige kan skylde flere ting; sykdom, stress, og mye trening.  Om to eller tre tester etter hverandre viser dårligere resultat er det nok lurt å gjøre noen endringer på treningen.


Avklar sesong planen din med familien, dine nærmeste og alle dem den vil påvirke.

Ambisjoner, drømmer og hårete målsetninger påvirker ikke bare deg som løper, men også alle de du omgir deg med til daglig. Derfor er det viktig at du er ærlig med deg selv og dine nærmeste. Fortell dem hva du vil og hva du drømmer om å oppnå og oppleve i løpet av sesongen som kommer.  Forbered dem på hva dette kommer til å kreve av tid og resurser. Kanskje må du justere målsetningene. Så lenge du får stå igjen med de målene som virkelig får blodet til å bruse er det greit å fire litt på det som ikke er fullt så viktig.

Å løpe fra sine problemer kan kanskje være vel og bra, men virkelig frihet som løper må vel være å kunne forlate hjemmet med senkede skuldre, nyte det naturen har å by på underveis og for så å komme hjem til noen som virkelig ønsker deg velkommen tilbake.



lørdag 11. november 2017

Vinterløping



Vinterløping


English:

Norge er et land hvor det er et klart skille mellom sommersesong og vintersesong. Sommeren kan være varm og herlig, mens vinteren kan være kald og nådeløs. Her oppe i nord, hvor jeg bor, er ofte det siste aktuelt i perioden fra november til april, men det skal selvfølgelig nevnes at også mange av vinterdagene er minst like fine som sommerdagene.  Snø, is, kulde og mindre lys kan skape en ekstra dimensjon og gi nytt liv til kjente treningsrunder.

Det sist nevnte opplevde jeg nylig på vei hjem fra jobb lille juleaften. Jeg avsluttet jobben litt tidligere enn normalt med planen at jeg skulle løpe hjem over fjellet, en tur jeg ofte gjør. Denne tirsdagen var magisk. Ti minusgrader, vindstille og hardpakket snø på stiene, skare på fjellet og bare rabber. Vel oppe på fjellet ble jeg møtt av en flott utsikt, en utsikt jeg har sett utallige ganger, men ikke med dette lyset. På årets mørkeste dag fikk jeg årets fineste lys. Et lys det dessverre ikke var mulig å feste til et mobilkamera og knapt mulig å beskrive. Mot sørlige del av Senja steg fjellmassivet Kvænan opp fra havet som mørke silhuetter mot en himmel som i en tynn stripe over fjellene glødet rødt for deretter å gli over i grønt og til slutt en blåfarge som stadig ble mørkere i møtet med stjernehimmelen.

Bilde mot Senja fra Steinfjellet:


Under står mine beste tips for trening og løping vinterstid.

- Kombiner løping ute og inne
- Ikke vær redd for å bruke ski som alternativ når det er godt skiføre
- Vær nøye med hvordan du kler deg!!
- Beskkytt alltid knær,  ankler og hælpartiet mot kulden.
- Bruk sko med metalpigger eller grov såle og mykere gummi.
- Invister i ei god hodelykt (500- 1500 lumen)
- Ta alltid ekstra forhåndsregler når du løper i fjellet vinterstid (sikkerhetsutstyr og ekstra klær)
- Bruk alltid refleks langs veien!


Kombiner løping ute og inne, og vær ikke redd for å bruke ski som alternativ når det er føre for det.

Snødekte veier, mark og fjell kan gi mange av oss i hovedsak satser på løping et dilemma. Hva skal vi gjøre? Løpe ute på snøen, løpe inne på mølle, eller gå på ski?

- Jeg sier ja takk til alt.

Spørsmålet er bare hvor mye skal vi gjøre av de ulike bevegelsesformene. På dette finnes det ikke noe fasit svare. Her er det bare å prøve og feile. Hver enkelt må finne ut hva som fungere best for en selv, og det som var rett i fjor trenger ikke nødvendigvis å være den beste løsningen i år.

Jeg mener det kan være lurt å la forholdene og motivasjonen avgjøre hvilken bevegelsesform vi skal velge i perioden mellom november og april. Når snøen laver ned og kulingen står rett i mot er det kanskje det beste å gjøre ei terskel økt på løpebåndet. Og dagen etter når nysnøen ligger dyp over fast underlag og temperaturen sniker seg under fem kalde, frister det sannsynligvis å ta seg en skitur i nypreparerte løyper. Jeg mener vi kan maksimere treningseffekten av å velge det vi er mest motivert for og ved å velge den bevegelsesformen det er best forhold for.

Vær nøye med hvordan du kler deg!

Løping ute på vinterstid gir oss utfordringer vi ikke har på sommeren på grunn av kulde, snø og is. Dette får ikke bare konsekvenser for framkommeligheten, men også på kroppen. Min erfaring er at kulden gir økt tretthet på muskler og større belastning på sener.

Is og glatt underlag gir ekstra stress på hælsener og baksiden av låret, samtidig som det får oss til å løpe mer anspent. For å bøte på dette må løping ute i kuldegradvis tilvennes og vi må kle oss etter forholdene. Hva som er rett bekledning er personavhengig og avhengig av hvilken intensitet man trener på. Jeg vil likevel  komme med tre konkrete tips:

-       Klipp foten av en gammel ullsokk og bruk strømpen som blir igjen som ekstra beskyttelse over ankel og akillessene. ( bilde) Det samme kan også gjøres til knærne om du plages med stive knær i kulden.
-       Bruk alltid en gamasje over skoen når du skal løpe i snø. Det er flere leverandører som lager gamasjer.
-       Ha alltid på lue eller pannebånd og en buff til halsen. Buffen er suveren og  kan også brukes til å beskytte både hake og kinn. Jeg bruker ofte to buffer. En til å ha rundt halsen og en til å trekke opp over ører, kinn og hake.






Bruk sko med pigger eller grov såle.

Godt skotøy er viktig sommer som vinter. Mitt tips er å bruke terreng sko med grov såle eller sko med metallpigger. Flere skoprodusenter lager gode sko med pigger. Jeg foretrekker dette i stede for å bruke ulike brodder. Piggskoene er ofte laget i et mer vannavvisende materiale enn vanlige joggesko, slik at de ikke trekker til seg like mye fuktighet. Noen piggsko har også litt mer foring, mens noen vintersko har mindre foring, slik at man kan velge en litt tykkere sokk. Jeg anbefaler ikke for tykke sokker til vinterløping, men det er en fordel å ha ei sko som er litt mer romslig en den du ville valgt på sommeren siden kulden kan gjøre at skoene blir litt stivere og at den trekker seg litt sammen.


Invester i ei god hodelykt.

Løping med hodelykt i skog og fjell er en flott opplevelse. Det finnes nå masse gode hodelykter på markedet. Lykten som er tilpasset løping er både sterke og lette. Til terrengløping trenger du en lykt mellom 500- 1500 lumen. Mer enn 1500 lumen går selvfølgelig bra, men er ikke nødvendig ved løping. Lav vekt på lykta og batteri er viktigere! Husk alltid å sjekke batteriene før du legger ut på tur! Og hvordan lykta sitter på hodet, det er tungt å juster hodestroppa med hanskene på i mørket.  Det er lurt å ha ei lita reservelykt i baklomma i tillegg til hoved lykta.


Ta forhåndsregler når du løper i fjellet.


Fjelløping vinterstid kan være både krevende og utfordrede, men gi flotte opplevelser. Det er minst like viktig å ta forhåndsregler når vi beveger oss i fjellet vinterstid som sommerstid.  Vekslende vær og føre kan gjøre sitt til at det fort blir langt hjem om uhellet skal være ute. Farer kan også lure under snøen. Jeg har ikke tall å hvor mange ganger jeg har tråkket gjennom tilsynelatende sikker snø for så å skrape skinnebenet mot en skarp stein. Antageligvis er det bare flaks som har forhindret brudd! Tipset er å lese terrenget nøye og at det alltid lønner seg å løpe oppe på høyder i terrenget eller oppe på en fjellrygg.


Jeg vil også anbefale å alltid ha med en ryggsekk med ekstra bekledning når du skal ut i fjellet. I sekken bør det være: vindjakke med hette, vindbukse, ekstra isolasjonsjakke (dun/primaloft), vindvotter, hodelykt, kart og kompass, litt proviant, hansker, lue og vind sekk/ nød teppe.

Med så mye lett og fint utstyr som er på markedet i dag er det ikke problemer å få ned vekten på sekken til et minimum. Om du beveger deg i områder med fare for skred gjelder pakkeregler som ved topptur på ski. Du kan like gjerne utløse snøskred på beina som på ski.  Et tips er å holde seg oppdatert på værvarslinga gjennom hele vinteren da kan du både sikre deg mot å legge ut når det er dårlig vær i vente og du har bedre kontroll på hvordan føret er i marka og på fjellet.  Nå finnes det også en oppdatert skredvarsling i de områdene dette er aktuelt (varsom.no) . Og du kan også sjekke hellningsgraden på terrenget på bratt.no.

Meld selvfølgelig alltid fra om hvor du skal dra, men la ikke dette bli et press på deg selv om at du må dra eller gå helt til toppen du sier du skal på. Riktige avgjørelser kan bare gjøres i nuet, og det er alltid rom for å snu om du tviler på vær og føre.  Det å komme trygd hjem bør alltid være hovedmålet!!!

Lykke til med vinterløpinga!


Link til en versjon av vinterløping artikkelen på engelsk:

fredag 8. september 2017

Restitusjon og bevegelighetstrening.


Restitusjonstrening


Denne typen trening kan være flere ulike aktiviteter; alt fra rolige spaserturer i fjellet ,vandring gatelangs med dine kjære til lek med barna og planlagte treningsøkter, som kan inneholde alt fra løping, svømming, sykling, ski og annen fysisk aktivitet du liker å holde på med. Poenget med denne typen trening er at det skal være lett, lystbetont, skape sirkulasjon i slitne muskler og gi deg variasjon i treningen.

Om du er veldig  sliten er det alltid bedre å ta seg helt fri enn å holde på med restitusjonstrening!

Mange bruker også massasje, isbad og elektrostimulering (TENS) for å framskynde restitusjonen i musklene. Det jeg vil at du skal vite om dette er at det er dårlig dokumentasjon for effekten av slike tiltak på restitusjon i de fleste studier, men om du synes det hjelpe, har tid og finner det behagelig skal du bare fortsette med dette.



Bilde fra rolig en langtur med multebær plukking på Senja. Foto privat.

Bevegelighetstrening


Om du er stiv som en stokk og flere centimeter  unna å nå bakken i stupstående (bøyd framover med strake bein og armene ned mot bakken) stilling da kan uttøyning være viktig for deg.  Dårlig bevegelse over leddene  kan være til hinder for god og rytmisk løping, spesielt ute i terrenget og i fjellet, siden løping på vriert underlag krever størren evne til rytme forandring enn løping på flatmark med et slett underlag. 

Normalt har de fleste har mer enn god nok bevegelighet i leddene til at bevegeligheten ikke blir en begrensning i løpingen. Derfor er det er det viktigere å prioritere å få på seg tørt tøy, næringsrik mat og en dusj etter treningen enn det er å hive seg på lange tøyeøkter. Og spesifikk kondisjonstrening vil alltid være det viktigste for å bli en bedre løper!

Uttøyning  eller bevegelighetstrening (som er et mye bedre ord) vil likevel kunne gi økt bevegelighet i leddene, noe som igjen kan være positivt for deg både med tanke på effektiviteten i løpingen din og med tanke på skadeforebyygging. Bevegelsestrening kan kanskje også få deg til å føle deg mer avslappet etter treningen. Det er viktig og igjen påpeke at uttøyning ikke hindre at du får gangsperra etter tøffe treningsøkter!

Yoga, tøyning, Tai-chi og lignende kan være bra alternativer som restitusjonsøkter og mange yoga øvelser gir også styrke, koordinasjon og ikke minst balanse trening.

NB! Det er likevel viktig å vite at du ikke kan forbedre kondisjonen ved slik trening, men kanskje kan du få en mer effektiv respirasjon (pust) ved av brystkassen og ryggen blir mer fleksibel, og ved at respirasjonsmuskulatur i bryst og nakke blir mindre spent.

Mine tips er: 

Tøy ut etter trening om du har tid og ha gjerne økter med ren bevegelighetstrening, men ikke bli stresset om du ikke får strukket ut etter hver økt. Det kan faktisk være en fordel å droppe uttøyningen etter de tøffeste øktene!  

Etter hard trening er det, som tidligere nevnt, langt viktigere for kroppen med påfyll av næring, tørt tøy og hvile enn tøyning.

Uttøyning og bevegelsestrening kan ha vel så god effekt om du gjør det utenom selve kondisjonstreningen, som en egen treningsøkt, for eksempel på morgen eller kveld. Det er ikke farlig å tøye på musklene og strekke på kroppen så lenge kroppstemperaturen er normal.

Tips til øvelser;)

Selv både tøyer jeg litt og gjør litt yoga når tiden strekker til, men som du ser av bildet nederst er jeg langt fra noen mester ;)